Det er selvfølgelig mange variabler her og noen ganger bare vil det seg ikke. Selv favorittplassen som alltid leverer kan slutte å fungere som normalt på uforklarlig vis. Hvorfor? Naturen kan være lunefull og uforutsigbar. Slik er det bare. Alt går i sykluser i naturen. Viltbestander svinger, været er ikke nødvendigvis likt fra det ene året til det andre, det ene året kan det være fullmåne i starten av november og året etter er det i slutten av måneden osv. Alt dette kan man kanskje ikke gjøre så mye med, men når, hvor og hvordan vi setter fellene kan vi gjøre noe med.
Vi kommer i denne artikkelen ikke til å gå fullstendig i dybden på alt du må tenke på når du skal sette feller for å fange mår eller mink med valg av feller og plassering osv, men vi ser litt nærmere på hva du kan gjøre dersom du har plassert en felle som viser seg og ikke levere.
Måren har eit allsidig kosthald, og er spesielt kjent for å like søtsaker. Til åte brukar eg stort sett restar av rype eller skogfugl, honning og fiken, samt luktestoff som f.eks Hawbakers, Clamoil og Anisolje. Eg er svært påpasseleg med å ikkje bruke for mykje åte, måren har ekstremt god luktesans.
Til mårfangst er ProTrap mårfelle, ei felletype som har blitt populær dei over åra. Den er enkel i bruk og er laga i svært robust materiale, stålfjøra vil ikkje foringast over tid på same måte som conibear.
Conibear er den mest vanlege typen av feller, og den fins i ulike storleikar. For mår er 120, 160 og 220 mest benytta. Mi erfaring er at 120-160 gir det beste slaget.
Conibear er ei ganske rimeleg felle. For å sette ei Conibear på lovleg vis, må denne plasserast 150cm over bakken. Mi erfaring er at conibear sett i kasse, gir den mest humane og effektive fangsten.