"En termisk kikkert eller kikkertsikte innebærer ikke bruk av «kunstig lys». Bruk av slikt utstyr rammes derfor ikke av forbudet i viltloven § 20 tredje ledd andre punktum, og er dermed ikke ulovlig å bruke på jakt etter gjeldende rett."

Det er selvfølgelig mange variabler her og noen ganger bare vil det seg ikke. Selv favorittplassen som alltid leverer kan slutte å fungere som normalt på uforklarlig vis. Hvorfor? Naturen kan være lunefull og uforutsigbar. Slik er det bare. Alt går i sykluser i naturen. Viltbestander svinger, været er ikke nødvendigvis likt fra det ene året til det andre, det ene året kan det være fullmåne i starten av november og året etter er det i slutten av måneden osv. Alt dette kan man kanskje ikke gjøre så mye med, men når, hvor og hvordan vi setter fellene kan vi gjøre noe med.

Vi kommer i denne artikkelen ikke til å gå fullstendig i dybden på alt du må tenke på når du skal sette feller for å fange mår eller mink med valg av feller og plassering osv, men vi ser litt nærmere på hva du kan gjøre dersom du har plassert en felle som viser seg og ikke levere.

Måren har eit allsidig kosthald, og er spesielt kjent for å like søtsaker.  Til åte brukar eg stort sett restar av rype eller skogfugl, honning og fiken, samt luktestoff som f.eks Hawbakers, Clamoil og Anisolje. Eg er svært påpasseleg med å ikkje bruke for mykje åte, måren har ekstremt god luktesans.  Ei felle som er fylt opp av åte og dynka i luktestoff, vil neppe fange.

Til mårfangst er ProTrap / syningfella,  ei felletype som har blitt populær dei over åra. Den er enkel i bruk og er laga i svært robust materiale, stålfjøra vil ikkje foringast over tid på same måte som conibear.
Det er viktig her at utløysermekanismen stillast rett.  Den har inngangshull på 9 cm. Dette gjer at fella kan settast lavare enn 150cm over bakken iht forskrift. 
For mårfangst på bakkenivå er hvor måren beveger seg mest, kommer en Bakkefelle meget godt med. For å skjerme åtet mot vèr og vind, legg eg granbar på toppen og ned på sida av fella. Men for å spreie dufta av åtet best mogeleg, bør ikkje dette verte for tett.  

 Eg vil her ta føre meg ulike felletyper som er lovleg i Norge, og bruken av desse.

Conibear er den mest vanlege typen av feller, og den fins i ulike storleikar. For mår er 120, 160 og 220 mest benytta. Mi erfaring er at 120-160 gir det beste slaget.
Conibear er ei ganske rimeleg felle. For å sette ei Conibear på lovleg vis, må denne plasserast 150cm over bakken. Mi erfaring er at conibear sett i kasse, gir den mest humane og effektive fangsten.

Det aller viktigaste hensynet å ta ved mårfangst, er kvar du plasserer fella. Eg bruker svært mykje tid på val av felleplass. Ein sikker måte, er å gå gjennom terrenget og sjå etter spor, set fella nært sporet. Måren bruker faste ruter, den vil garantert passere staden innan 2-3 veker.

Måren oppheld seg der den føler seg trygg, den skyr åpner flater, og søkjer helst tett skog. Om snøtilhøva er slik at det ikkje er mogeleg å sjå spor, studerer eg terrenget for å antyde måren si vandringsrute.

Måren har eit allsidig kosthald, og er spesielt kjent for å like søtsaker.  Til åte brukar eg stort sett restar av rype eller skogfugl, honning og fiken, samt luktestoff som f.eks Hawbakers, Clamoil og Anisolje. Eg er svært påpasseleg med å ikkje bruke for mykje åte, måren har ekstremt god luktesans.  Ei felle som er fylt opp av åte og dynka i luktestoff, vil neppe fange.