Elgjakt i Norge

Elgjakt regnes som storviltjakt

Jakt på storvilt og da spesielt elg har lange tradisjoner i Norge. Den er den største av våre storviltarter med pels som varierer i fargenyanse fra grått til brungrått eller gråsvart. Ørene på elgen er store og kan beveges fritt for å lokalisere lyd. Ørenes posisjon sier også mye om dyrets sinnsstemning. Bakovertrukne ører tyder på irritasjon eller aggresjon. Forovervendte ører tyder på vaktsomhet.

Elgen er vårt mest solitære hjortevilt og regnes i stor grad som en enstøing. Unntaket er ku med kalv, evt. med okse på slep i parringstiden. Ut over dette observeres disse dyrene i all hovedsak alene. Strenge vintre kan presse dyrene til å ferdes på mindre områder, men dette må ikke misforstås som flokkdannelse slik reinsdyr og hjort kan gjøre.

Elgen finnes over hele Skandinavia der det er barskog. Elgbestanden blir tettere jo lengre sør du kommer.

Elgen med sin korte hals finner sitt viktigste vinterbeite i busksjiktet. I motsetning til de andre hjortedyrartene sparker ikke elgen unna snø for å beite på bakken. Særlig populære beiteplanter på vinteren er vier, selje, osp og rogn. I enkelte områder er også einer og bjørk på menyen. I andre områder er også furu og eik på menyen. I områder med for tett elgbestand går beitingen spesielt hart utover ung furuskog. I mange tilfeller så beites det så mye at ny furuskog ikke vokser til og blir store trær. Dette er et kjempe stort problem biotopmessig da det er mange andre arter som er avhengig av tilvekst av spesielt furu. Blant annet storfugl er spesielt avhengig av dette.

De vanligste jaktmetodene etter elg er: 

• Drivjakt
• Løshundjakt
• Ledhundjakt
• Posteringsjakt med drivende hund eller jeger
• Trykkjakt
• Smygjakt

Jakttiden er i utgangspunktet fra 25. september til 23. desember, men det kan variere lokalt. For å delta må man ha jegerprøve, betalt jegeravgift og ha tilgang på ettersøkshund.

Hovedpunkter om elgjakt

• Formål: Elgjakt bidrar til å regulere elgbestanden, skaffe kjøtt, og er en viktig sosial og kulturell aktivitet. 
  
• Jakttid: Startdatoen er vanligvis 25. september, og jakten avsluttes den 23. desember, men lokale variasjoner kan forekomme. Kommuner kan søke om å justere jakttiden. 
  
• Krav: For å drive elgjakt må man ha gyldig jegeravgift, ha bestått jegerprøven, og ha tilgang på ettersøkshund. Det må også foreligge tillatelse fra grunneier. 
  
• Regulering: Jakten er strengt regulert. Myndighetene setter rammer for hvor mange og hvilke dyr som kan felles, og hvordan jakten skal utøves for å ivareta bestanden og bevare artsrikdommen, i henhold til Viltloven. 
  
• Største elgfylker: Trøndelag, Innlandet og Nordland feller om lag halvparten av all elg i Norge. Hedmark og Nord-Trøndelag har flest fellingstillatelser og felte dyr, mens Østfold og Akershus har høyest tetthet. 
  
• Motorferdsel: Uttransport av felt vilt med motorfartøy er tillatt under visse forhold, men motorferdsel for å frakte jegere eller utstyr er som hovedregel ikke tillatt. 

Til behandling av felt elg trenger du kniv, viltpose og slakkteoppheng.

Det er også blitt mer og mer vanlig å bruke termisk kikkertsikte på storviltjakt.

Bruken av termisk teknologi på elg innebærer bruk av utstyr som termiske kikkerter eller sikter for å oppdage elg ved hjelp av varmestråling. Dette gjør det mulig å se elgen tydelig i mørke, tåke eller tett skog, og å identifisere den ut fra omgivelsene som har lavere temperatur. Slik teknologi bidrar til å forbedre presisjonen under jakt og kan hjelpe med å vurdere dyret, for eksempel for å bestemme kjønn og alder.

Fordeler med termisk på jakt

• Nattlig observasjon: Termisk optikk gjør det mulig å se dyr i mørket ved å oppdage varmesignaturen til elgen, uavhengig av belysning.
• Oppdagelse i dårlig sikt: Teknologien er effektiv i tåke, regn og tett skog, hvor vanlig optikk kan svikte.
• Identifisering: Det høye detaljnivået i termiske kameraer gjør det mulig å identifisere dyret, og i mange tilfeller også fastslå kjønn og alder, noe som er viktig for jegeren.
• Ikke-forstyrrende: Termisk utstyr bruker varmestråling og ikke kunstig lys, og dermed forstyrrer det ikke dyret