Norsk Faghandel!
ØRRETFISKE PÅ ISEN
Ørreten biter også om vinteren, og det finnes flere effektive metoder for å lykkes på isen. Det mest tradisjonelle og pålitelige er å fiske med et ståsnøre utstyrt med søkke og meitemark som agn. I senere år har imidlertid mormyshka blitt stadig mer populært og kan være svært effektivt når det brukes riktig. Det viktigste å huske er at ørreten ikke går i stim, så du må være forberedt på å lete aktivt for å finne hvor fisken holder til.
Om ørreten og dens vinteratferd
Ørreten er vår mest populære ferskvannsfisk og finnes i hele landet. Om sommeren fanges den oftest på flue eller mark, men vinteren stiller helt andre krav til fisker. I de kalde månedene spiser ørreten mindre, sprer seg over større områder og blir generelt vanskeligere å fange. Dette skyldes at ørreten ikke er en stimfisk – den er en solitar som krever at du leter over et større område for å få kontakt med den. Markfiske gir vanligvis det beste resultatet på isen, men fiske med småfisk som agn kan også gi utmerkede resultater. Mormyshka har også de senere årene blitt vanlig, særlig når det brukes agn som maggot eller en markbit. Ørreten er en hissig revirvokter, og hvis du finner et område hvor det står fisk, vil stedet vanligvis fylles opp igjen med en ny fisk etter noen dager – forutsatt at det er en god standplass. En god tommelregel er at steder som fisker godt om sommeren også er utmerkede startpunkter for vinterfisket.
Ståsnøre – den klassiske metoden
Ørreten krever ikke at agnet er i bevegelse for å bite, noe som gjør ståsnøre til en enkel og effektiv metode. En grunnleggende oppsett består av et snøre med et søkke og en mark som agn. Det er lurt å montere en svirvel over søkket, da ørreten har lett for å gå i ring når den er kroket. En svirvel hindrer tvinn på snøret og forhindrer at snøret blir svekket. Oppe på isen kan snøret festes til en gren, og du vil lett kunne se når fisken biter. Noen fisker liker også å feste en papirbit til snøret slik at agnet holdes i bevegelse hvis det blåser litt. Hvis du setter opp 10–12 slike ståsnører, kan du sitte på land, tenne bål og samtidig holde øye med snørene som står ute. En liten kikert kan være nyttig for å overvåke flere snører samtidig.
Agnvalg og konservering
Det vanligste er å bruke maggot, meitemark eller Attraqua. Sistnevnte er et overraskende godt agn og skal du være lenge på tur eller ute i ekstrem kulde behøver du ikke å bekymre deg for at agnet fryser. Maggot og meitemark derimot må holdes temperert frem til bruk. Som agn kan du også bruke ørekyte, brisling eller mort hvis du får tak i det. I vann og vassdrag hvor ørekyten er utbredt, kan du fange ørekyta i en teine om sommeren. En praktisk måte å konservere agn på er å fryse ned ørekyta i en plastboks med matpapir mellom lagene av fisk. På denne måten har du et billig og meget effektivt agn til storørreten hele vinteren. Bruk en stor krok som du trer fisken inn på. Hvis agnet står ute natten over, kan det være lurt å dekke over hullet slik at det ikke fryser til. Husk alltid å ta med deg en klepp når hullene skal sjekkes.
Valg av redskap
En pilkestikke i mellomklassen passer til det meste av ørretfiske på isen. Snøret bør ha en diameter mellom 0,20–0,30 mm. Hvis du fisker etter virkelig stor ørreten, bør du bruke kraftigere utstyr – en kraftig pilkestang med egen snelle passer da best. Et isbor med standarddiameter på 125 mm er passende for vanlig ørretfiske. Hvis du fisker høyt til fjells, bør du ha med en egen forlenger for boret.
Ulike agn og teknikker
Selv om meitemark er det mest vanlige agnet for ørretfiske vinterstid, kan du også eksperimentere med maggot, mormyshka og balansepilk. Prøv gjerne med en opphenger – bruk da en våtflue eller nymfe. Egne isfluer finnes også å få kjøpt. Etter at mormyshka ble vanlig, har antall vinterfanger av ørreten også øket betydelig. Mormyshka med agn som maggot kan være dødelig effektivt for ørreten. Lokkemeite, som består av en lang og tynn pilk med en agnkrok 5–10 cm under, er også et godt alternativ, særlig på større dyp. Beveg pilken med små, kontrollerte bevegelser etterfulgt av regelmessige pauser. Hugget fra ørreten kan komme hardt og kontant, så pass på å holde godt i stikka hvis det er storfisk i nærheten.
