Norsk Faghandel!
Alt Om Måren: Skogmåren Fra Biologi til Forvaltning
Mår er et rovpattedyr i mårfamilien som er utbredt i hele Norge og i store deler av resten av Europa og i Lilleasia. Arten er en ypperlig klatrer og allsidig jeger med svært variert diett.
Utbredelse og Historisk Fangst
Måren tilhører mårfamilien og har det latinske navnet Martes marten. Den har sin utbredelse på den nordlige halvkule. I Norge finnes mår over hele landet, men arten er mindre tallrik i de nordligste delene. Den er fraværende i store deler av Finnmark.
I gamle dager ble det handlet stort med mår, skinnet var svært mye verdt og ble også brukt som betalingsmiddel. Stor beskatning av bestanden gjorde at det ble innført fredning i 1930. Fra 1971 ble fangst av mår igjen tillatt og bestanden hadde vokst seg stor, spesielt utover 80- og 90-tallet da reveskabb herjet, gjorde måren seg tallrik. I dag fangast det ca 4 500 mår i Norge, den økonomiske verdien er svært liten, fangsten drivast i dag primært som viltstell.
bilete henta frå wikipedia
Biologi og Reproduksjon
Måren har en lengde på 65-85 cm, hannmåren veier opp til 1,9 kg og homåren ca 1 kg. Den har et allsidig kosthold, er spesielt kjent for å være glad i søtsaker, men også egg og fugler står ofte på menyen. Måren er en samler som legger opp lager av mat til vinterhalvåret. Paringstiden foregår i juli / august, og egget fester seg til livmoren i januar / februar. Drektighetstiden er på ca 1 måned, ungene fødes i løpet av april. De vokser raskt utover høsten, og forlater mora i oktober / november. Måren blir kjønnsmoden etter 1 år og lever til den er ca 10 år.
Atferd og Fiender
I søken etter mat forlater enkelte mårer sitt revir og kan vandre over store områder. Den bruker faste ruter og har ofte dagleie under røtter, oppe i trær eller i urer. Måren er mest aktiv om natta i vinterhalvåret, mens om sommeren kan den også være fremme på dagtid. Måren har få naturlige fiender. Den er en del av kostholdet til ørn, men også rever kan ved enkelte anledninger ta mår.
Kommunikasjon og Territoriell Adferd hos skogmår
Som hos andre mårdyr spiller lukt en særlig viktig rolle i kommunikasjonen mellom individer. De markerer territoriene sine med sekreter fra kjertler på buken og rundt anus. Urin og avføring plasseres også rundt omkring i reviret for å signalisere eierskap. Måren lager også ulike lyder, en kommunikasjonsform som er spesielt viktig i kontakten mellom mor og unger.
Jakt og Forvaltning av mår
Spesielt vinterpels fra mår var tidligere en attraktiv handelsvare. Dette førte til mye fangst og medfølgende bestandsnedgang frem til fredning i 1930. Fredningen ble opphevet i 1967. Bestanden har siden tatt seg opp igjen og er nå jaktbar som smårovvilt over hele landet fra 1. november til 15. mars. I jaktåret 2020/2021 ble det registrert felt 3370 mår i Norge.
Fellestyper og Fangstteknikker til mårfangst
Til mårfangst er ProTrap mårfelle, en felletype som har blitt populær over årene. Den er enkel i bruk og er laget i svært robust materiale. For mårfangst på bakkenivå, hvor måren beveger seg mest, kommer en Bakkefelle for mår meget godt med. For å skjerme åtet mot vær og vind, legger jeg granbar på toppen og ned på siden av fella. Men for å spre duften av åtet best mulig, bør ikke dette være for tett.
Det er viktig at utløsermekanismen stilles riktig. Den har et inngangshull på 9 cm, noe som gjør at fella kan settes lavere enn 150 cm over bakken i henhold til forskriftene. For mårfangst på bakkenivå, hvor måren beveger seg mest, er en Bakkefelle svært effektiv. For å skjerme åtet mot vær og vind, legger jeg granbar på toppen og ned på siden av fella. Men for å spre duften av åtet best mulig, bør ikke dette være for tett.
Riktig Bruk av Åte til Mårfangst
Til åte bruker jeg stort sett rester av rype eller skogfugl, honning og fiken, samt luktestoffer som for eksempel Hawbakers, Clamoil og Anisolje. Jeg er svært påpasselig med å ikke bruke for mye åte, ettersom måren har en ekstremt god luktesans. En felle som er fylt opp med åte og dynket i luktestoff, vil neppe fange måren.
LES MER OM MÅR OG MÅRFANGST
Håper du synes dette var interessant. Informasjonen er hentet fra heftet "mårfangst" av mårfangern Pete Loebakk.
